Intermitterende kateterisering og transanal irrigasjon kan hjelpe pasienter med bekkenbunnsdysfunksjon

Bekkenbunnsdysfunksjon er vanlig, men det er ikke vanlig å snakke om det. Bekkenbunnsutfordringer som fører til urin- og eller avføringsinkontinens er forbundet med sterk tabu, ofte mer sammenlignet med andre medisinske tilstander. Å ikke snakke om utfordringene eller å søke hjelp for disse kan føre til isolasjon med påfølgende psykiske utfordringer. Det er derfor viktig å snakke med pasienten om utfordringer med blære og tarm. I denne artikkelen forklarer vi litt rundt dette med utfordringer rundt bekkenbunn. Anatomi, beskrivelse av symptomer og hvordan man kan takle disse er informasjon du kan gi videre til pasientene dine.

Bekkenbunnsdysfunksjon – hvordan kontrollere dine blære- og tarmsymptomer

Bekkenbunnens hovedfunksjon er å støtte opp under blære, urinrør, vagina, livmor, tarm, rectum og anus. Av ulike årsaker kan muskulaturen i bekkenbunnen svekkes eller skadet slik at man utvikler bekkenbunnsdysfunksjon. Bekkenbunnsdysfunksjon er en samlebetegnelse på ulike tilstander som er forårsaket av manglende evne til å kontrollere og koordinere bekkenbunnsmusklaturen. Vanlige blære- og tarmsymptomer er: 

  • hyppig vannlatningstrang 
  • plutselig og kraftig trang til å gå på toalettet. Både fra blære og tarm  
  • blære- og tarmlekkasje 
  • utfordringer med å tømme tarm og blære 

Blære- og tarm er påvirker hverandre i stor grad. Om du er obstipert kan det for eksempel være vanskelig å fullstendig tømme blæren. 

 

Underlivsprolaps(Pelvic organ prolapse (POP)) er når en eller flere av organene som er støttet op pav bekkenbunnen har flyttet på seg eller sklidd ut av posisjon på grunn av svekket bekkenbunnsmusklatur.  

Cystocele Oppstår når bindevevet rundt blære og vaginalveggen svekkes og strekkes og blæren presser vaginalveggen bakover.  

Rectocele er når rektum presser seg inn på baksiden av vaginalveggen og fanger avføring. Dette gjør det vanskelig å tømme tarmen fullstendig. 

Kvinnens anatomi: På det første bildet ser man en normal og frisk bekkenbunn som støtter opp blære, livmor og tarm, på det andre bilde ser man en svekket bekkenbunn der organene har sklidd ut av sin naturlige posisjon. 

Mannens anatomi: Det første bildet viser en frisk bekkenbunn som støtter opp blære og tarm, på det andre en svekket bekkebunn med organer som har sklidd ut av posisjon. 

Snakk med legen din

En god måte å forklare symptomene dine er å bruke en dagbok for blæren eller tarmen. På den måten kan du forberede deg til besøket ved å svare på disse spørsmålene: 

  • Hvor mange ganger later du vannet per dag? 
  • Føler du at du klarer å tømme blæra fullstendig hver gang? 
  • Hvor mange ganger per dag/uke har du avføring? 
  • Føler du at du klarer å tømme den fullstendig hver gang? 
  • Begrenser utfordringer med blæra eller tarmen deg I dagliglivet? 
  • Må du noen ganger hjelpe til med en finger, presse hard eller skifte posisjon for å få ut avføringen? 
  • Opplever du smerter, for eksempel under sex? 

Husk å ha med en liste over hvilke medikamenter du pleier å bruke, dette kan ha innvirkning på blære og tarm. 

Hvordan takle utfordringer med bekkenbunnen?

Førstelinjebehandling er livsstilsendring, fysioterapi og biofeedback. Bekkenbunnssymptomer som overaktiv blære eller ufullstendig tarmtømming blir som oftest verre om man ikke gjør noe med det. Istedenfor å leve med smerte og ubehag kan man forbedre livskvaliteten ved å bruke hjelpemidler for å tømme blære og tarm. Dette kan være ved hjelp av kateter eller tarmirrigasjon. 

Intermitterende kateteriserin (RIK)  er et behandlingsalternativ når: 

  • Man får ikke latt vannet (urinretensjon) 
  • Man ikke får tømt blæra tilstrekkelig 
  • Man har Svak eller avbrutt stråle 
  • Man har problemer med urinveisinfeksjoner som et resultat av resturin I blæra. 
  • Man har Striktur i urinrøret, innsnevring i utførselsgangen  

Intermitterende kateterisering er regnet som gullstandarden ved manuell tømming av blæra når dette ikke er mulig å gjøre på normal måte. Din lege eller sykepleier gir deg god opplæring i RIK-prosedyren som innebærer at man fører et tynt plastrør (kateter) inn i blæra for å drenere ut urin. Dette gjøres med faste intervaller, gjerne 4-6 ganger om dagen. Ved å holde seg til en fastsatt rutine reduserer du risikoen for lekkasje, infeksjon og du beskytter blæren din. 

Tarmirrigasjon, også kjent som Transanal irrigasjon (TAI), er behandlingen når du har: 

  • Lekkasje eller frykt for lekkasje fra tarmen 
  • en følelse av at noe er igjen I tarmen og føler trang til å gå på toalettet ofte 
  • behov for å bruke en finger for å hjelpe avføringen 
  • vanskeligheter med å starte eller avslutte avføringen og må bruke mye kraft 
  • må bruke miniklyster med avførende midler daglig og det ikke føles bra 

Tarmirrigasjon er en måte å hjelpe tarmen med å tømme seg ved å innstallere vann gjennom anus. Vannet hjelper til med å tømme rectum og å mykgjøre avføringen. Din lege eller sykepleier vil gi deg god opplæring og instruksjon. De kan fortelle deg hvor mye vann og hvor ofte man bør gjennomføre prosedyren. Dette avhenger av årsak og tilstand. Når rutinen er opprettet reduserer du risikoen for lekkasje, når og hvor du ønsker å tømme tarmen og slippe følelsen av ufullstendig tømming. 

 

Emner: