Denne artikkelen er et godt utgangspunkt for din kunnskap om tarmen, med en oppsummering av fordøyelsessystemets funksjon, de organene som er involvert og tarmens nevrologiske kontroll.
Hva er tarmen og hvordan fungerer den?
Fordøyelsessystemets funksjon er å ta mat inn i kroppen og bli kvitt avfall. Tarmen er hvor avfallsproduktene etter inntak av mat lagres, til de tømmes ut fra kroppen ved en tarmtømming (avføring, bæsj).
Mat og væske som kommer inn i kroppen brytes ned i mindre biter før de kommer inn i tarmen, slik at de når en størrelse der kroppen enten kan absorbere og/eller flytte næringsstoffene der det trengs. Det foregår gjennom en bølgelignende bevegelse kalt peristaltikk, hvor muskler i tarmen beveger innholdet fremover. De resterende delene, det vil si avfallet, som kroppen ikke trenger fra maten vi spiser, blir avføring.
Den normale passasjetiden gjennom tykktarmen (dvs. fra munn til anus) er rundt 1–3 dager. Variasjonen mellom passasjetider skyldes hver enkelt person, kosthold og livsstil.
Et skjematisk bilde som viser hva vi spiser og drikker fra munn til tarm og ut fra kroppen
Hva er de forskjellige funksjonene til tarmen?
Magesekk
- Mat fordøyes (brytes ned) etter å ha blitt tygget i munnen ved hjelp av magesyre og fordøyelsesenzymer. Flytter fordøyd mat til tynntarmen.
Tynntarmen
- Område mellom magesekken og tykktarmen. Består av flere deler. Funksjonen er kontinuerlig nedbrytning og absorpsjon av næring fra maten vi spiser. Flytter fordøyd mat til tykktarmen.
Tykktarmen
- Dette er den siste delen av tarmen og består av flere enheter, der kolon sigmoideum, endetarm og anus er de siste. Hovedfunksjonen er å absorbere vann. Fordøyde avfallsprodukter blir avføring og kommer ut av kroppen gjennom anus.
Bekkenbunn
Både menn og kvinner har bekkenbunnsmuskler. Dette er en traktformet struktur av forskjellige muskler og bindevev under bekkenhulen. Bekkenbunnen har to hull som gjør at vi kan tisse og bæsje - det ene "hullet" lar urinrøret løpe gjennom, og det andre "hullet" lar analkanalen passere. Hos kvinner er det et tredje 'hull' for vagina. Styrken i bekkenbunnsmusklene kan svekkes med alderen, hormoner, andre livsstilsfaktorer og skader.
Musklene i bekkenbunnen har flere funksjoner:
- Støtter indre organer i bekkenhulen. F.eks. urinblære, tarm og livmor.
- Musklene kan stramme seg under frivillig kontroll for å gi motstand mot økt trykk inne i bekkenet og magen. F.eks. ved hoste eller løft av en tung gjenstand.
- Blære og tarm kontinens. Da muskelgruppene jobber mot hverandre; i et nevrologisk intakt individ slapper bekkenbunnsmusklene av for å tillate avføring. Både rektum og urinrøret har en lukkemuskelvirkning (avslapning) for å tisse og tømme tarmen.
Nevrologisk kontroll
Sentralnervesystemet (SNS) består av hjernen og ryggmargen. Det perifere nervesystemet (PNS) refererer til alle andre nerver i kroppen vår i tillegg til SNS.
PNS er videre delt inn i 2 systemer:
- Det autonome nervesystemet
- Det somatiske nervesystemet
Det autonome nervesystemet omhandler funksjoner i kroppen vår som ikke er under frivillig kontroll. F.eks. funksjoner i hjertet, leveren og tarmen. Det autonome nervesystemet kan videre deles inn i ytterligere 2 systemer:
- Det sympatiske nervesystemet
- Det parasympatiske nervesystemet
*Det sympatiske nervesystemet aktiveres når vi trenger en "kamp-eller-flukt" respons, f.eks. når vi utsettes for store mengder stress eller støter på fare. Stress og travel livsstil overbelaster ofte vårt sympatiske nervesystem og bidrar til fordøyelsesproblemer.
*Det parasympatiske nervesystemet er det motsatte av det sympatiske nervesystemet. Dette er kroppens "hvile-og-fordøye" tilstand. Vi har en viss frivillig kontroll over dette systemet, f.eks. vannlating og avføring.
Det somatiske nervesystemet omhandler funksjoner som er under frivillig kontroll – nerver til kroppens viljestyrte muskler, til huden vår og sanseorganene.
Noen bøker hevder at det autonome nervesystemet har et tredje system: Det enteriske nervesystemet. Nerver til/fra tarmen. Kalles også 'den andre hjerne' og kan fungere alene, eller sammen med det sympatiske og parasympatiske nervesystemet.
Se figurene for lettere forståelse av SNS og PNS.
Skjematisk bilde av sentralnervesystemet (SNS) til venstre og det perifere nervesystemet (PNS) til høyre.
Tanker og følelser utløst av stress kan ha effekt på magen og tarmen, og det motsatte kan også skje; det som skjer i tarmen kan forårsake stress og langvarig opprør. Kronisk forstoppelse, diaré og andre typer tarmlidelser kan utløse angst og forårsake en ond sirkel av stress.
Tre nerver er viktige for å kontrollere funksjonen til blæren og tarmen. Tabellen nedenfor forklarer funksjonen til nervene og deres posisjon i ryggmargen.
Nervene som er involvert i blære- og tarmkontroll er hypogastriske, bekken- og pudendale nerver.
Last ned den utskrivbare versjonen nedenfor