Urinblæren er et hult muskelorgan i bekkenet, like over og bak skambenet. Blæren har to hovedfunksjoner som er lagring av og tømming av urin.
Den sørger for kontinens, ved å forsinke og kontrollere vannlating slik at en person gjennomsnittlig later vannet fire til åtte ganger om dagen med et blærevolum på 200–400 ml (ca.)
Urin produseres i nyrene og beveger seg nedover to rør, kalt urinledere til baksiden av urinblæren.
Urinblæren er et elastisk organ og kan øke volumet sterkt for å imøtekomme mellom 600 og 800 ml urin.
Vannlating er prosessen med å skille ut urin fra urinblæren.
Sentralnervesystemet styrer blærefunksjonen. Nervesentre for kontroll av vannlating er lokalisert i ryggmargen, hjernestammen og hjernebarken.
Kontroll av vannlating avhenger av lært atferd under modning av nervesystemet.
Urinblærens vegg består av detrusormuskelen, som er en glatt muskel, og flere lag med epitelslimhinne
Under vannlating trekker detrusormuskelen seg sammen, og urinrørets lukkemuskler (ventiler) slapper av, slik at urinen kan strømme ut.
A = Urinblære
B = Urinlederens åpning
C = Urinrøret
Urin går ut av blæren og inn i urinrøret, som fører urin ut av kroppen. Hos kvinner er urinrøret ganske kort, mens hos menn er urinrøret lengre og delt inn i 3 segmenter (prostata urinrøret, det membranøse urinrøret og penis urinrøret).
Nerveforsyning
Urinblæren kontrolleres av sentralnervesystemet. De glatte musklene styres av de to forskjellige delene i det autonome nervesystemet. Parasympatiske innganger stimulerer sammentrekning av detrusormuskelen. Sympatiske innganger stimulerer sammentrekning av den indre lukkemuskelen. Somatiske efferente nevroner stimulerer sammentrekning av den ytre lukkemuskelen, som er skjelettmuskulatur.
Urinblærens vegger strekker seg når blæren ekspanderer under fylling av blæren. Dette merkes av blære-afferente nevroner, som har sine sensoriske dendritter plassert i blæreveggen. Blæreafferenter projiserer til ryggmargen og til forskjellige regioner i hjernen som er ansvarlige for å koordinere efferent utgang til blæren og urinrøret.
De to forskjellige blæreoppgavene
Det er to virkemåter for blæren, som er skissert i tabellen ovenfor: enten lagring av urin eller vannlating. I løpet av den tiden blæren fylles, når urin lagres i urinblæren, blir den parasympatiske inngangen til detrusormuskelen hemmet, og det er aktivering av de sympatiske og somatiske efferente banene, noe som får de to lukkemusklene i urinrøret til å trekke seg sammen. Den afferente informasjonen fra blæren gir en følelse av hvor full blæren er og trang til å urinere. På et passende tidspunkt og sted for vannlating blir de parasympatiske efferentene aktive og forårsaker sammentrekning av detrusormuskelen. Samtidig er det koordinert hemming av de sympatiske efferentene og de somatiske efferentene slik at den indre og ytre lukkemuskelen slapper av.