For mange år siden var Renée utsatt for en fallulykke. Etter en operasjon med en påfølgende infeksjon, havnet Renée i rullestol og ble ute av stand til selv å komme seg på toalettet. Men det har ikke slått den 64-årige svensken ut – for tabubelagte emner krever en stemme. Og den stemmen har Renée bestemt seg for å være.
De fleste som plages med blære- eller tarmproblemer, bærer det alene. De snakker ikke med noen om det, og blir innesluttet. De sosiale avtalene blir færre fordi de er redde for å oppleve uhell og pinlige situasjoner.
Sånn var det også for Renée i begynnelsen. Men ikke nå lenger. I dag er ikke Renée redd for å stille seg opp foran andre og snakke om blære og tarm, som er temaer som andre ikke vil snakke om. Faktisk så har hun gjort det til en del av sin karriere å hjelpe andre som er i samme situasjon. Dette gjør hun gjennom å holde foredrag og via et hjelpeprogram i regi av Wellspect.
Vanskelig utrygt og ensomt
Det er mange år siden Renée hadde sin fallulykke. Hun falt ned fra en trapp, og selv om at det var et alvorlig fall, så var det først mange år senere at hun havnet i rullestolen. Dette på grunn av operasjonen med en påfølgende infeksjon.
Som mange andre ryggmargsskadde så har Renée hatt problemer med blære- og tarmdysfunksjon. Derfor benytter hun seg både av terapierne ren intermitterende kateterisering (RIK) for å late vannet og transanal irrigasjon (TAI) for å få tømt tarmen.
Men tiden før Renèe i 2016 endelig fant en terapi som fungerte for henne, var langt fra enkel.
- Jeg satt på toalettet svært lenge av gangen. Jeg kunne sitte i timesvis, og det hendte at jeg måtte avlyse møter fordi jeg satt på toalettet. Jeg forsøkte med forskjellige medikamenter, kostendringer og alt det der. Ingenting fungerte, sier Renée og fortsetter:
Jeg var aldri trygg. Jeg gikk ikke i selskaper og sånt, da jeg aldri visste når et uhell kunne skje, eller at jeg måtte på toalettet. Det medførte jo at min mann og jeg isolerte oss. Jeg holdt det mest for meg selv, for selv om man saktens kan snakke om avføring når det gjelder barn og eldre mennesker, så er det stadig et tabu for alle oss andre.
Men plutselig en dag bestemte hun seg for å endre sin tilnærmelse til sine tarmproblemer. Hun ville ikke lenger holde tankene og bekymringene for seg selv.
Da jeg endelig fikk snakket med andre i samme situation om det, så var vi alle simpelten så takknemmelige for at vi endelig kunne si det høyt til noen. Jeg bruker RIK for å kunne late vannet, men det har liksom aldri vært et problem – men det å snakke om at man har hatt et uhell med avføring i buksene, det har vært helt utelukket å snakke om.
Møtet med Navina
Renée var med da Wellspect lanserte Navina i 2016. Her ble hun introdusert til transanal irrigasjon (TAI). Hun fant tanken om å føre vann inn i kroppen for å på den måten bli kvitt avføringen, som naturlig. Til gjengjeld så syntes hun at det så en smule komplisert ut med det nye utstyret som skulle til for å få utført TAI.
- Jeg syntes faktisk at det var på grensen til uoverskuelig ved mitt første møte med Navina. Jeg har en god håndfunksjon, så derfor kikket jeg på Navina Classic sammen med min uroterapeut. Jeg hadde mange spørsmål, og jeg syntes at det virket vanskelig. Heldigvis så har jeg en venn som også bruker TAI, og han kunne svare meg på alle mine spørsmål. Slik fant jeg ut at det ikke er så komplisert som det så ut ved første øyekast.
Det aller viktigste for meg i den perioden var nok at jeg hadde noen å snakke med. For da jeg først hadde fått bekymringer mine lagt til jorden ved å få svar på mine spørsmål, så kom jeg i gang. Og det fungerte jo bare fantastisk helt fra starten.
Allerede etter en måned var Renée selvhjulpen med sin nye Navina Classic. Hun irrigerer nå hver tredje dag, noe som er en rutine som fungerer riktig godt for henne.
Ut over at kroppen fikk det mye bedre med faste tarmrutiner, så fikk også Renée sitt humør også en helt ny boost etter møtet med Navina.
- Jeg hadde jo gått i 7 frustrerende år innen jeg fikk korrekt hjelp. Det var bare gull verd å få lov til å prøve ut Navina.
Det føles så naturlig for meg. Det er jo bare vann. Det er trygt, og det fungerer alltid godt for meg. Jeg kunne få tilbake livet mitt og gjenoppta aktiviteter uten å være redd for ulykker eller å alltid måtte være nære hjemmet mitt. Det var befriende for meg, og det er det fortsatt.